![]() OSLO STOCKHOLM KÖBENHAVN HELSINKI ANKARA |
| ||||||||||||||||||||||||||||
EU er det mest effektive verktøy for å fremme fred, demokrati og menneskerettigheter i vår verdensdel. Det ser vi best i forbindelse med utvidelsene av unionen, og nå står ildprøven Tyrkia for tur. Demokratiseringen har spredd seg fra Den iberiske halvøy på 70-tallet til det østlige Europa i 90-årene. Men demokratiprosjektet er ikke noe avsluttet kapittel med innlemmelsen av ti nye medlemsland 1. mai. Søkerlandet Tyrkia utgjør den største utfordringen i det europeiske demokrati- og menneskerettighetsprosjektet. Her står menneskerettighetene sentralt. I lang tid er Tyrkia blitt skarpt kritisert for brudd på menneskerettighetene, ikke minst i forhold til kurderne og andre minoriteter, og EU stiller klare krav. Uten at Tyrkia rydder opp, er EU-medlemskap uaktuelt. Presset fra Europa har allerede ført til vidtrekkende endringer i tyrkisk lovverk. Dødsstraffen er opphevet, minoritetenes rettigheter skal beskyttes, og alle skal være garantert utøvelse av de grunnleggende menneskerettigheter. Prosessen er i ferd med å omskape det tyrkiske samfunn. Den tyrkiske regjeringen, med solid flertall i parlamentet, banker igjennom reformene i ekspressfart for å rekke toget til Brussel. Nå reiser to rapporter, fra velrenommerte Human Rights Watch og Amnesty International, alvorlig tvil rundt reformene. Hvis Tyrkia garanterer borgerne ytringsfrihet, hvorfor fortsetter de da å straffe dem som bruker den? Politi og rettsvesen Det finnes flere nedslående eksempler: Fire kurdiske medlemmer av det tyrkiske parlamentet soner på tiende året dommer for ikke-voldelige politiske aktiviteter. I januar ble radiojournalisten Sabri Özic dømt til ett års fengsel for å ha kritisert parlamentets avgjørelse om å sende styrker til Irak. En menneskerettighets-organisasjon blir straffet for å ha offentliggjort en rapport om forholdene for interne flyktninger. I løpet av en måned brukte politiet makt for å bryte opp 11 lovlige og fredelige demonstrasjoner. Selv opplevde jeg å bli tilsnakket av politiet med beskjed om at fotografering ikke var tillatt og at det kunne være farlig. Human Rights Watch mener tyrkiske myndigheter er troverdige i sin reformvilje, men at det samme ikke alltid kan sies om politiet og rettsvesenet. De følger, i altfor mange tilfeller, gammel og autoritær praksis. - Myndighetene må ta mye sterkere grep i forhold til hva som faktisk skjer. De kan ikke stå som tilskuere til at politi og rettsvesenet tilsøler rullebladet, sier Rachel Denber, leder av Human Rights Watchs Europa- og Asia-avdeling. Amnesty er inne på det samme: Utbredelsen av demokrati i hele Europa de siste tiårene er en enestående triumf for EU. Nå er utfordringen å sikre et demokratisk brohode til Midtøsten. Nytt samfunn Fred, demokrati og menneskerettigheter henger uløselig sammen, fordi demokratiske land erfaringsmessig ikke går til krig mot hverandre, og fordi demokrati betinger respekt for menneskerettighetene. De største motstanderne av tyrkisk medlemskap er de islamske fundamentalister, som avskyr all vestlig påvirkning. Nettopp derfor kan Tyrkia, med EUs assistanse, bli et skinnende eksempel i den islamske verden. Vi vil på alle måter ønske dem lykke til med forhandlingene. SISTE NYTT: 28.03.2007 EU besluttet i dag å starte neste trinn i medlemsskapsforhandlingene med Tyrkia. Prosessen har vært frosset siden juni 2006. Søkerland må bli enige med EU om 35 ulike politiske saksområder før de kan bli EU-medlemmer. Det første av de 35 områdene er nå åpnet for Tyrkia. Det betyr at EU og Tyrkia starter forhandlinger om forretnings- og industri-politikk neste uke. EU stanset drøftinger om åtte av kapitlene da Tyrkia nektet å inngå tollavtale med Kypros tidligere i år.
| ||||||||||||||||||||||||||||
Materialet på dette nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale direkte med Kjell Maberg er enhver kopiering, lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.
|